Kyss

Da vi var i København i mai, kjøpte min kjære mann denne porselensringen til meg. Den innehar visst mystiske krefter som gir bærer krav på kyss hvor-som-helst-og-når-som-helst. I dag er en sånn dag. Akkurat sånn som jeg liker det.

(Ring fra Anne Black)

Sukkertøy for øyet

Slik ser mitt drømmekjøleskap ut. Funky og hvitt, med masse sukkertøylignende magneter! Jeg har nevnt butikken før, men på etsy finner du denne dama, og hun kan sakene sine spør du meg. Det er så utrolig mye av det hun lager jeg ønsker meg! Så i et øyeblikks galskap, så har jeg bestilt et sett med 5 hjertemagneter. Ikke store tingen, men dyrt nok :) Herlig gave til meg selv på en søndags morra.


Ønsker alle en kjærlighetsfylt søndag!

Vognteppe in-the-making.

Etter all sannsynlighet får vi ei lita jente i februar, og det første jeg gjorde da jeg kom hjem etter beskjeden var å starte på et lite vognteppe. Mitt første, og definitivt ikke mitt siste! Du så gøy det er å mikse og trikse med ulike stoffer!

Her henger det, fortsatt uten fyll og bakside, i skjønn forening med mine første gaver til mitt ufødte barn. Heklet bamse og stabletårn (som også kan brukes som rangle) begge fra Sebra, oppi vuggen vi tilfeldigvis ramlet over i går! Jeg har lett så lenge etter en baby-vugge med et litt "brukt" preg! Vips så sto den i en butikk vi sjelden er i, som egentlig ikke selger møbler. Selv om jeg er utrolig glad i lilla, så vil vi antakeligvis pusse den ned, og male den på nytt i en litt dusere farge.

Nå må jeg bare få kjøpt meg tynn platevatt, så får jeg teppet ferdig. I samme slengen lagde jeg et par smokkesnorer, som jeg enda ikke har fått knipset, og går nå rundt og funderer på hva annet baby-stæsj det går an å lage. Prøvde meg på smekke for litt siden, men den ble altfor liten... Skulle gjerne kunnet hekle, for da ville jeg heklet et vogn-oppheng. Får se om jeg ikke kan finne noen som kan hekle små figurer på bestilling (tips mottas med takk!)

Takknemlighet

... kan være så mangt. For meg har livet fått ny mening, og en ny retning. Og jeg kjenner så utrolig på takknemligheten. På en kort telefonsamtale kan hele livet endre seg, og man kan plutselig igjen kjenne glede og håp, som har virket så fjernt. En totalt fremmeds ord "Du er gravid" ble for meg et vendepunkt, og fremfor noe annet kjenner jeg daglig på takknemligheten.

Så i år har jeg og mannen min bestemt oss for å starte en tradisjon. Vi har så mye å være takknemlige for, og ønsker å starte vår egen vri på en slags thanksgiving. En årlig markering som ikke bare er en påminnelse på hvordan livet kunne vært, men ikke minst en markering for hva vi har å være takknemlige for. I år er vi to. Forhåpentligvis for første og siste gang.

Go-banana mama

Jeg går med en drøm. I magen. Det vil si, det er mer enn en drøm. Men vi har ventet så lenge på vårt lille mirakel, og jeg har bygd opp så mange drømmer om hva jeg vil kjøpe i den anledning. Jeg er enda ikke halvveis i svangerskapet, men er likevel godt på vei i planleggingen. (Ja, og i innkjøpene, jeg innrømmer det..) Jeg står rett og slett i fare for å gå litt bananas, en banana-mama. Men jeg kjenner det er godt. Jeg fortjener det. Endelig.

Fantastisk myke og deilige hekletepper
fra Fiola Fairrari, et prosjekt for kvinner
i Malawi som er mødre til barn
som lever med HIV og AIDS. Les mer her.



Uro fra Ferm living.



Heklet stabletårn og elefant fra Sebra.